Den russiske revolusjon

1. Den russiske revolusjon deles ofte inn i februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen.
Februarrevolusjonen var et spontant folkelig opprør mot ledelsen av landet dette førte til at tsaren måtte abdisere. Oktoberrevolusjonen var et statskupp, med en ideologisk bakgrunn.


Den utløsende årsaken til februarrevolusjonen var den første verdenskrigen. Samfunnsforholdene i Russland var dårlige, og samfunnet ventet bare på den lille dråpen som skulle få begeret til å renne over. I 1905 var det like før, men tsaren klarte å slå ned på opprøret. Når tsarveldet da håndterte første verdenskrig så dårlig som de gjorde måtte det ende med en revolusjon. Hvor dårlig Russland var forberedt til krig sier tapstallene i 1915 noe om, da så mye som 3 millioner russere døde. Grunnen til dette var at hæren var dårlig utrustet, for hver 1000 soldat var det en offiser, det var et våpen for hver tredje russer og hæren hadde 10 forskjellige rifler. Soldatene følte at de ble sendt til fronten for å regelrett å bli slaktet ned. Landet hadde ikke forventet noen lang krig og fikk dermed økonomiske problemer og matmangel. Det var disse bivirkningene av krigen som utløste revolusjonen. Matprisene steg og folk måtte stå i lange køer for å få det brødet de trengte, samtidig som de rike hadde det de trengte og mer til. Jernbanen brøt sammen i vinteren 1917, det vanskeliggjorde transporten og vondt gikk til verre. Den 8. mars 1917 skjedde det et spontant folkelig opprør som utviklet seg til å bli en februarrevolusjon. Soldatene som ble satt inn for å slutt på opprøret nektet å skyte mot folket. Revolusjonen utviklet seg videre da folket stormet da adelen og delte jorda mellom seg. Soldater på fronten deserterte for å skaffe seg jord. Tsaren ble til slutt nødt til å abdisere.

Oktoberrevolusjonen var et planlagt statskupp. Lenin hadde fått overtalt resten av bolsjevikpartiet å prøve å gjennomføre en verdensrevolusjonen. Statskuppet gikk overraskende enkelt og som Lenin selv sa; “Makten lå i gatene. Det var bare å plukke den opp.”. Etter statskuppet hadde det lenge vært planlagt et valg, bolsjevikene var så selvsikre på å vinne at de lot valget gå som planlagt. Da de tapte nektet de å gi fra seg makten og en blodig borgerkrig ble resultatet.


2. En bolsjevik var en tilhenger av bolsjevikpartiet som Lenin ledet. Bolsjevikene hadde troen på kommunismen som Lenin hadde formulert med utgangspunkt i Marx teorier. Lenin mente at en revolusjon var nødvendig for å få til reformer. Lenin mente at en sterk elite med kunnskapsrike menn måtte styre og medlemmene måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. Det vil si at de kunne diskutere saker innad, men utad hadde de en felles front. Denne tenkningen ble kalt marxisme-leninisme, senere kommunisme.


3. Stalin kom med slagordet “Sosialisme i ett land”. Dette slagordet viser at Stalin ikke ville ha et statsløst samfunn slik Lenin ville. Lenin ville ha et statsløst og klasseløst samfunn, men under Stalin endte det ikke slik. Der endte det med at Stalin nærmest ble dyrket som en gud, og folket ble svært undertrykt. Så der er nok stalinismen og leninismen forskjellige.


4. I en totalitær stat ser staten ingen begrensninger i sin myndighet til å kontrollere befolkningen. Typisk for totalitære stater er at den undertrykker befolkningens frihet og kontrollerer befolkningen med jernhand. Alle former for propaganda brukes, blant annet i mediene og utdanningen. Den delen av befolkningen som ikke blir oppfattet som fiendtlig blir ofte sittende igjen med et inntrykk av at landets leder nærmest er en gud.