Tøm teksten s 104

10. Freuds teorier hadde stor betydning for forfatternes framstilling av litterære figurer. Freuds teorier ble brukt av de kulturradikale under kulturkampen i mellom kulturkonservative og kulturradikale. Freuds teorier gjør at personene i litteraturen ofte får en kontrollerbar side og en ukontrollerbar side og de skapte et større fokus på barndommen.
11. 30-tallsromanene blir ofte kalt psykologiske romaner siden de som er populære i vår tid fra denne perioden handler om enkeltindividet og ikke den sosiale nød på den tiden. Personen som skildres er ofte ensomme og presses av den sosiale samfunnet.
12. Aksel Sandemose skrev blant annet om oppveksten til en morder, barndommen ble som sagt mer i søkelyset etter teoriene til Sigmund Freud. Sandemose skrev ofte om mannsverden med utagerende hovedpersoner.
13. James Joyce og Virginia Woolf de som er mest berømt for stream of consciousness – teknikken. De utviklet også teknikken for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Derfor ga de den navnet strem of consciousness –teknikken som på norsk kalles bevissthetsstrømteknikken.
14. Virginia Woolf var en engelsk og er mest kjent for å være forfatter, essayist og feminist. Hun har blant annet skrevet romanene Mrs. Dalloway, To the Lighthouse og essayet Room of the One`s Own. Essayet regnes som et av 1900-tallets viktigste feministbidrag.
15. a) Jeg har ikke hørt begrepet kafkask før, men etter å ha lest i norskboka forbinder jeg det med noe ubegripelig og uvirkelig.
b) Det som kjennetegner tekstene til Kafka er at de er veldig ubegripelige og uvirkelige, noen av dem kan minne om mareritt. Han uttrykker gjerne angst og fremmedfølelse i tekstene sine. Personer som søker etter svar møter på alle slags hindringer og blir på en måte holdt for narr.
16. a) Ernest Hemingway skriver veldig enkel og nesten monotont, hans stil er knapp og nøktern. Tekstene er fulle av sanseinntrykk og dialoger, men ikke så mange forklaringer. For å forstå sammenhengen må en ofte lese mellom linjene. Slagordet “Show, dont tell” passer bra til Hemingway.
Karen Blixen har fantasifulle fortelleringer, med forvekslinger, mysterier og andre historier inne i selve historien. Språket hennes er muntlig og omstendlig.
b) Når en forfatter bruker “Top of the iceberg-teknikken” ligger handlingen ofte skjult. Teksten inneholder få forklaringer så leserne må tenke seg til mye på egenhånd.