Den russiske revolusjon

1. Den russiske revolusjon deles ofte inn i februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen.
Februarrevolusjonen var et spontant folkelig opprør mot ledelsen av landet dette førte til at tsaren måtte abdisere. Oktoberrevolusjonen var et statskupp, med en ideologisk bakgrunn.


Den utløsende årsaken til februarrevolusjonen var den første verdenskrigen. Samfunnsforholdene i Russland var dårlige, og samfunnet ventet bare på den lille dråpen som skulle få begeret til å renne over. I 1905 var det like før, men tsaren klarte å slå ned på opprøret. Når tsarveldet da håndterte første verdenskrig så dårlig som de gjorde måtte det ende med en revolusjon. Hvor dårlig Russland var forberedt til krig sier tapstallene i 1915 noe om, da så mye som 3 millioner russere døde. Grunnen til dette var at hæren var dårlig utrustet, for hver 1000 soldat var det en offiser, det var et våpen for hver tredje russer og hæren hadde 10 forskjellige rifler. Soldatene følte at de ble sendt til fronten for å regelrett å bli slaktet ned. Landet hadde ikke forventet noen lang krig og fikk dermed økonomiske problemer og matmangel. Det var disse bivirkningene av krigen som utløste revolusjonen. Matprisene steg og folk måtte stå i lange køer for å få det brødet de trengte, samtidig som de rike hadde det de trengte og mer til. Jernbanen brøt sammen i vinteren 1917, det vanskeliggjorde transporten og vondt gikk til verre. Den 8. mars 1917 skjedde det et spontant folkelig opprør som utviklet seg til å bli en februarrevolusjon. Soldatene som ble satt inn for å slutt på opprøret nektet å skyte mot folket. Revolusjonen utviklet seg videre da folket stormet da adelen og delte jorda mellom seg. Soldater på fronten deserterte for å skaffe seg jord. Tsaren ble til slutt nødt til å abdisere.

Oktoberrevolusjonen var et planlagt statskupp. Lenin hadde fått overtalt resten av bolsjevikpartiet å prøve å gjennomføre en verdensrevolusjonen. Statskuppet gikk overraskende enkelt og som Lenin selv sa; “Makten lå i gatene. Det var bare å plukke den opp.”. Etter statskuppet hadde det lenge vært planlagt et valg, bolsjevikene var så selvsikre på å vinne at de lot valget gå som planlagt. Da de tapte nektet de å gi fra seg makten og en blodig borgerkrig ble resultatet.


2. En bolsjevik var en tilhenger av bolsjevikpartiet som Lenin ledet. Bolsjevikene hadde troen på kommunismen som Lenin hadde formulert med utgangspunkt i Marx teorier. Lenin mente at en revolusjon var nødvendig for å få til reformer. Lenin mente at en sterk elite med kunnskapsrike menn måtte styre og medlemmene måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. Det vil si at de kunne diskutere saker innad, men utad hadde de en felles front. Denne tenkningen ble kalt marxisme-leninisme, senere kommunisme.


3. Stalin kom med slagordet “Sosialisme i ett land”. Dette slagordet viser at Stalin ikke ville ha et statsløst samfunn slik Lenin ville. Lenin ville ha et statsløst og klasseløst samfunn, men under Stalin endte det ikke slik. Der endte det med at Stalin nærmest ble dyrket som en gud, og folket ble svært undertrykt. Så der er nok stalinismen og leninismen forskjellige.


4. I en totalitær stat ser staten ingen begrensninger i sin myndighet til å kontrollere befolkningen. Typisk for totalitære stater er at den undertrykker befolkningens frihet og kontrollerer befolkningen med jernhand. Alle former for propaganda brukes, blant annet i mediene og utdanningen. Den delen av befolkningen som ikke blir oppfattet som fiendtlig blir ofte sittende igjen med et inntrykk av at landets leder nærmest er en gud.

Modernisme

Innenfor modernismen finnes mange forskjellige stilarter og kunstretninger. Modernismen er også et stilbegrep og blir brukt som et epokebegrep for perioden 1900-1950. Den gjør et opprør mot formene og går tilbake til romantikkens frie former og følelser. Alle retningene innenfor modernismen bryter med tidligere normer og former. Modernismen gjør også et opprør mot realismens virkelighetsforståelse og gamle tradisjoner, og har sterk mistillit til opplysningstidens idealer. Fremtidspessimisme kommer fram i modernismen som en reaksjon på samfunnsutviklingen. Det er viktig å skille mellom modernitet og modernisme. Modernitet er det motsatte av modernisme. Modernitet er også en idehistorisk betegnelse, men til forskjell fra modernismen er det fremtidsoptimisme, sekularisering og troen på absolutte sannheter som styrer. Det moderne prosjekt handler om blant annet troen på sannheten, at verden går framover og friheten, derfor henger den sammen med modernitet. Det moderne prosjektet kommer også til uttrykk i modernismen. Nedenfor står det kort fortalt om noen av de ulike modernistisk retningene:
- Ekspresjonisme. Ekspresjonismen kjennetegnes av at indre følelser blir uttrykt. Munch er en kjent ekspresjonistisk kunstner.
- Kubisme. Kunsten fra kubismen preges av, som navnet sier, kubiske figurer. Det er ikke noen dybde i bildene og de fremstilles mest mulig i 2D. Kubismen inneholder nye realiteter og den prøver å forkaste absolutte sannheter. Dette kommer blant annet fram i vitenskapen, der Einstein med sin revolusjonerende relativitetsteori skaper en helt ny måte å tenke på.
- Surrealisme. Rus, drøm og det ubevisste inspirer forfattere og kunstnere fra surrealismen. Den bruker også underliggjøring og fremmedgjøring som viktige virkemidler. Salvador Dali
- Dadaisme. Ide foran utførelse er det som gjelder i dadaismen. Dadaismen oppstod i 1915.
- Futurisme. Marinetti er en kunstner kjent for å ha skrevet det futuristiske manifest. Den italienske futurismen er nært knyttet fascisme. Futurismen skulle være en fremtidsrettet kunst, hvor fart, teknologi og vold var sentrale temaer.

Tradisjonalisme var en tendens innenfor litteratur og kultur i Norge i perioden 1900-1945. Den bygde videre på tradisjonene fra 1800-tallet, med episk realisme, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater. Tradisjonalismen oppfattes som en reaksjon på den raske endringen i det moderne samfunn.

Modernisme var den andre tendensen som preget litteraturen og kulturen i Norge i perioden 1900-1945. Modernismen eksperimenterte med form og innhold i alle sjangre. Krigene som herjet Europa og resten av verden førte med seg depresjoner og folket hadde vanskelig for å tro på framskritt. Modernismen hadde en sterk mistillit til samfunnet og kan ses på som en reaksjon til den raske endringen i samfunnet, på samme måte som tradisjonalismen.

Nietzche er mannen bak det kjente sitatet “Gud er død”. Nietzsche var en tysk filosof som satte spørsmålstegn ved alt som ble ansett som sannheter. Han levde fra 1844 til 1900. Nietzsche var ateist og imot Gud, moral, sannhet og demokrati. Mennesker som ikke trodde på Gud hadde en positiv mulighet i følge Nietzsche. Nietzsche mente også at verdenshistorien er syklisk, at vi kommer tilbake til begynnelsen igjen og igjen. Han mente derfor at dine valg vil følge deg for alltid.

Nyrealisme blir også kalt den etiske realismen fordi forfatterne var opptatt av etiske spørsmål. Nyrealismen dominerte litteraturen på første halvdel av 1900-tallet. Kjente nyrealistiske forfattere er Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Falkeberget og Oscar Braaten. Den industrielle revolusjon førte til et land i endring som igjen førte til økt arbeidsklasse, moralske problemer og vanskelige valg. I nyrealismen var det viktigere å beskrive enkeltpersonene og deres problemer på en realistisk og troverdig måte. Forfatteren var ofte skjult.