1. Det var i Europa mesteparten av krigen utspilte seg og Europa ble dermed sterkt svekket etter krigen. Infrastrukturen ble nok dårligere mange steder hvor krigen hadde satt sine spor. Dette ga landene utenfor Europa større fordeler med tanke på utvikling. Europa hadde fortsatt mye makt, men den suverene stillingen de hadde vært i gikk mot slutten. Europa hadde gjeld til USA etter krigen, mens før krigen var USA i gjeld til Europa. Så det var nok USA som var den virkelige seierherren etter første verdenskrig.
2. Det var Frankrikes og Storbritannias harde linje som gjorde at Wilsons 14 punkter ikke ble tatt til følge. Grunnen var at Frankrike var ute etter hevn, og mente at Tyskland måtte knuses helt. Storbritannia fryktet at det kunne drive Tyskland inn i revolusjonær sosialisme, samtidig kunne ikke straffen bli for mild siden Lloyd George, britenes statsminister, hadde blitt valgt under slagordet “Heng keiseren – la Tyskland betale”. Dette førte til at Wilsons 14 punkter ikke ble tatt til følge.
Tyskerne følte seg totalt overkjørt etter Versaillestraktaten, spesielt fordi de hadde fått skylden for krigen. Tysklands stolthet ble svekket. Hadde Wilsons 14 punkter fått mer å si i Versaillestraktaten ville kanskje ikke nazismen fått et slikt rotfeste i Tyskland. Da Hitler klarte å påvirke folket, spilte han mye på behandlingen Tyskland hadde fått etter første verdenskrig.
3. Serbernes mål var et Stor-Serbia med Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia. Etter krigen ble “Kongedømmet av serbere, kroater og slovener”, senere Jugoslavia, opprettet. Med det fikk serberne gjennom målet sitt. Grensene til Jugoslavia ble trukket slik at mange forskjellige etniske grupper kom innenfor samme stat. Dette var i strid med Wilson, som mente at det burde bli tatt mer hensyn til språk og kultur. Etter Titos død i 1980, ble det stor uenighet om hvem som skulle ta over i det kommunistiske regimet. Dette førte til at spenningen mellom de etniske gruppene økte og krigen brøt ut noen år senere. Hadde Wilson fått mer å si, og grensene blitt trukket med mer hensyn til språk og kultur og ulike nasjoner innenfor flerkulturelle stater fått mer selvstyre, kunne kanskje krigene på Balkan vært unngått. Så Versaillestraktaten kan være med å forklare krigene Balkan på 1990-tallet.
4. Folkeforbundet var en fredsbevarende organisasjon, for nasjoner. Hensikten var å få i gang nedrusting og ordne opp i uenigheter og å forbedre vilkårene for folket. Noe av grunnen til at Folkeforbundet ikke ble det det var ment å være var at USA ikke ble med. Samtidig måtte begge parter være enige for at en sak skulle komme opp i Den internasjonale domstolen i Haag. Dette fikk liten praktisk betydning for begge land måtte være enige for at en sak skulle komme opp. Folkeforbundet hadde ingen hær og var heller ikke sterkt nok til å gjennomføre sanksjoner som ble bestemt. Det ble også sett på som et instrument for stormaktene. Så det var mange grunner til at Folkeforbundet ikke fungerte som det skulle og på toppen av det hele var det også dårlig organisert.
5. Det er vanskelig å svare på om Tyskland ble slått militært. Befolkningen var lei av krigens lidelser og Tyskland hadde nok av indre problemer, det viser blant annet revolusjonen i etterkant av krigen. Så selv om Tyskland ikke ble slått militært, var det nok like før de måtte kapitulert uansett. Det viser blant annet revolusjonen i Tyskland i etterkant av krigen.
Tyskerne reagerte sterkt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet og at de måtte betale en enorm krigsskadeerstatning. Tyskland måtte signere fordi det var umulig å gjenoppta krigen, og som det står i historieboka “det tyske folket mangler ethvert middel til å forsvare sin ære utad etter de siste års fryktelige lidelser”.
Tyskland måtte skrive under på følgende:
- Tyskland hadde skylden for krigsutbruddet
- Den alminnelige verneplikten skulle avskaffes
- Hæren skulle ikke være noe særlig større enn 100 000 soldater.
- Den vestlige delen av landet måtte være demilitarisert
- Tyskland kunne ikke ha luftstridskrefter
- Tyskland skulle erstatte all skade på de allierte
- Tyskland måtte avstå fra landområder og mistet koloniene sine
torsdag 16. desember 2010
onsdag 8. desember 2010
Nyromantikken
Nyromantikken var en periode på slutten av 1800-tallet og var et norsk svar på realismen. Knut Hamsun var en nyromantikkens mest sentrale personer, han mente at litteraturen fra realismen skildret typer og ikke interessante individer. Under nyromantikken ble samfunnet sett på som et fremmed sted. Litteraturen fra denne perioden skulle være
-Psykisk realistisk, dvs. ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger.
- Skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne er irrasjonelt og selvmotsigende. Gi plass til assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
- Ikke moraliserende
Knut Hamsun var en viktig forfatter fra den nyromantiske perioden og han skrev blant annet sult, Pan og Viktoria. Fra lyrikken er Vilhelm Krag (Fandango og Dikt) og Sigbjørn Obstfelder (jeg ser) kjente. Diktene skulle være uten tradisjonell bunden viseform, men med musikk og rytme. Kunsten var veldig stemnings. Kunsten fra denne periode var stemningsfull og full følelser. Edvart Munch er en kjent nyromantisk kunstner.
-Psykisk realistisk, dvs. ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger.
- Skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne er irrasjonelt og selvmotsigende. Gi plass til assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
- Ikke moraliserende
Knut Hamsun var en viktig forfatter fra den nyromantiske perioden og han skrev blant annet sult, Pan og Viktoria. Fra lyrikken er Vilhelm Krag (Fandango og Dikt) og Sigbjørn Obstfelder (jeg ser) kjente. Diktene skulle være uten tradisjonell bunden viseform, men med musikk og rytme. Kunsten var veldig stemnings. Kunsten fra denne periode var stemningsfull og full følelser. Edvart Munch er en kjent nyromantisk kunstner.
onsdag 1. desember 2010
Historie: Problemstilling
Hva var de grunnleggende og den utløsende årsaken til den russiske revolusjon? Hvilken betydning hadde første verdenskrig og Lenin for at det skjedde en revolusjon i Russland?
Har begynt å lese om mellomkrigstiden i boka, noe annen sekundærlitteratur har jeg ikke funnet.
Har begynt å lese om mellomkrigstiden i boka, noe annen sekundærlitteratur har jeg ikke funnet.
Tøm teksten s 80
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideologienes og ideens tid fordi det var det tiåret grunnlaget for et norsk skriftspråk ble diskutert.
I 1840-årene ble det samlet prøver av det norske språket for å ha noe å bygge norske skriftspråket på, derfor blir denne perioden kalt dokumentasjonens tid.
Iverksettingens tid er fra 1850-tallet og utover siste halvdel av 1800-tallet, denne perioden har fått navnet siden det var nå ideen om et norsk skriftspråk ble iverksatt.
2. I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og regjering. Norge hadde lenge vært en del av Danmark, men nå var Norge i union med Sverige, i unionen med Sverige var Norge mye friere og målet var å bli selvstendig. Derfor var det viktig med nasjonsbyggende arbeid.
3. Språket kan være med på å bygge en nasjonal identitet. Et norsk skriftspråk gir nordmenn noe felles.
4. Da Aasen viste sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket bandt han datidens Norge sammen med det gamle Norgesveldet. Grunnen til at han ville vise denne sammenhengen var for å vise at unionen med Danmark, firehundreårsnatten, var mørk og uinteressant.
5. Det nasjonale formålet var å bygge en nasjonal identitet med inspirasjons fra unionsoppløsningen. Det demokratiske motivet var inspirert av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen. Folkeopplysningsmotivet var at folk skulle få et språk de følte seg hjemme i og kunne forstå, dermed kunne folket få mer kunnskap. De sosiale interessene var å gi grupper i samfunnet mer innflytelse.
I 1840-årene ble det samlet prøver av det norske språket for å ha noe å bygge norske skriftspråket på, derfor blir denne perioden kalt dokumentasjonens tid.
Iverksettingens tid er fra 1850-tallet og utover siste halvdel av 1800-tallet, denne perioden har fått navnet siden det var nå ideen om et norsk skriftspråk ble iverksatt.
2. I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og regjering. Norge hadde lenge vært en del av Danmark, men nå var Norge i union med Sverige, i unionen med Sverige var Norge mye friere og målet var å bli selvstendig. Derfor var det viktig med nasjonsbyggende arbeid.
3. Språket kan være med på å bygge en nasjonal identitet. Et norsk skriftspråk gir nordmenn noe felles.
4. Da Aasen viste sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket bandt han datidens Norge sammen med det gamle Norgesveldet. Grunnen til at han ville vise denne sammenhengen var for å vise at unionen med Danmark, firehundreårsnatten, var mørk og uinteressant.
5. Det nasjonale formålet var å bygge en nasjonal identitet med inspirasjons fra unionsoppløsningen. Det demokratiske motivet var inspirert av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen. Folkeopplysningsmotivet var at folk skulle få et språk de følte seg hjemme i og kunne forstå, dermed kunne folket få mer kunnskap. De sosiale interessene var å gi grupper i samfunnet mer innflytelse.
mandag 15. november 2010
Imperialisme
1. Imperialisme vil si at en stat prøver å skaffe seg militært, politisk og økonomisk kontroll utenfor sine egne landegrenser.
2. Fordi da kunne de overleve sykdommer som malaria og andre tropesykdommer.
3. Berlinkonferansen var en konferanse som avgjorde hvilke land som skulle få hvilke områder i Afrika, fordi kappløpet om råvarer hadde skapt spenning mellom landene som kunne føre til krig. Det ble også satt opp enkelte krav på konferansen som ble holdt i 1884-85.
4. Storbritannia ville ha et belte fra Kapp til Kairo.
5. Nord-vest- og Vest-Afrika, men de ville ha et belte fra Vest-Afrika til Rødehavet.
6. Tyskerne kom sent og tok land i sør-vest- og øst-Afrika.
7. Det var et britisk selskap som fikk konsesjon til å lete etter mineraler i de britiske koloniene sør i Afrika.
8. En handelskoloni var en koloni som fikk afrikanske bønder til å produsere råvarer som ble til Europa og hvor de ble bearbeidet og fikk høyere verdi.
9. Naturgummi er størkna sevje fra et gummitre.
10. Et indirekte styre vil si at kolonimakten fikk folk fra kolonien til å styre for seg.
11. Direkte styre hadde vi da kolonimaktene styrte med egne folk.
12. Boerne var nederlendere som bosatte seg i Sør-Afrika på 1600-tallet
13. Sepoyene var indiske soldater i den britiske hæren.
14. Indian National Congress var et politisk parti i India som ville fjerne diskrimineringen og få flere indere inn i ledelsen av landet.
15. Foreningene for beskyttelse av kuer styrket samholdet mellom hinduene.
16. Det betyr at India var den viktigste kolonien for Storbritannia og de tjente godt på denne kolonien.
17. Enkelte europeiske land kunne få kjøpt te, silke og porselen i kinesiske havner.
18. Taipingopprøret var fattige bønder som gikk til opprør mot mandsjuene som styrte Kina. Bøndene mente mandsjuene var grunnen til ydmykelsene landet ble utsatt for.
19. Nasjonalismen vokste i Kina rundt 1900-tallet og i 1900 gikk et folk som kalte seg sannheten og rettens knyttneve til angrep på de kristne, dette kalles bokseropprøret.
20. Samuraiene var krigerkasten i Japan, de var også skatteinnkrevere.
21. Japan trengte ressurser og okkuperte både Korea og Taiwan, og fortsatte videre vestover der de var ute etter det samme området som Russland. Det ble en konflikt som endte med krig i 1904.
22. I enkle trekk var bakgrunnen for Krimkrigen var at Russland trengte isfri havner og var opptatt av å få adgang fra Svartehavet til Middelhavet. Russland ville også beskytte de ortodokse kristne som bodde i området.
23. Områdene russerne tok i Sentral-Asia var: Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.
24. Monroedoktrinen gikk ut på at USA så på alle Europeisk innblanding i Amerika som fiendtlig handling.
25. Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860, da brøt borgerkrigen i USA ut. Abraham Lincoln avskaffet slaveriet i 1863, og var på nordstatenes side.
26. Homestead Act var en lov i USA som sa at alle nybyggere på prærien kunne få 640 mål nesten gratis mot å dyrke den.
27. Mexico mistet områdene som i dag er Texas, Utah, Nevada, Arizona og California til USA.
28. “Onkel sams bakgård” er statene i Mellom-Amerika og Det karibiske hav, der hadde USA store økonomiske interesser og kunne nesten gjøre som de ville.
29. En caudillos var en diktator som styrte land i Latin-Amerika
30. Fordi forholdene i Mexico var dårlig samtidig som krefter ville fjerne landet fra utenlandsk kapital gjorde indianerbønder opprør.
2. Fordi da kunne de overleve sykdommer som malaria og andre tropesykdommer.
3. Berlinkonferansen var en konferanse som avgjorde hvilke land som skulle få hvilke områder i Afrika, fordi kappløpet om råvarer hadde skapt spenning mellom landene som kunne føre til krig. Det ble også satt opp enkelte krav på konferansen som ble holdt i 1884-85.
4. Storbritannia ville ha et belte fra Kapp til Kairo.
5. Nord-vest- og Vest-Afrika, men de ville ha et belte fra Vest-Afrika til Rødehavet.
6. Tyskerne kom sent og tok land i sør-vest- og øst-Afrika.
7. Det var et britisk selskap som fikk konsesjon til å lete etter mineraler i de britiske koloniene sør i Afrika.
8. En handelskoloni var en koloni som fikk afrikanske bønder til å produsere råvarer som ble til Europa og hvor de ble bearbeidet og fikk høyere verdi.
9. Naturgummi er størkna sevje fra et gummitre.
10. Et indirekte styre vil si at kolonimakten fikk folk fra kolonien til å styre for seg.
11. Direkte styre hadde vi da kolonimaktene styrte med egne folk.
12. Boerne var nederlendere som bosatte seg i Sør-Afrika på 1600-tallet
13. Sepoyene var indiske soldater i den britiske hæren.
14. Indian National Congress var et politisk parti i India som ville fjerne diskrimineringen og få flere indere inn i ledelsen av landet.
15. Foreningene for beskyttelse av kuer styrket samholdet mellom hinduene.
16. Det betyr at India var den viktigste kolonien for Storbritannia og de tjente godt på denne kolonien.
17. Enkelte europeiske land kunne få kjøpt te, silke og porselen i kinesiske havner.
18. Taipingopprøret var fattige bønder som gikk til opprør mot mandsjuene som styrte Kina. Bøndene mente mandsjuene var grunnen til ydmykelsene landet ble utsatt for.
19. Nasjonalismen vokste i Kina rundt 1900-tallet og i 1900 gikk et folk som kalte seg sannheten og rettens knyttneve til angrep på de kristne, dette kalles bokseropprøret.
20. Samuraiene var krigerkasten i Japan, de var også skatteinnkrevere.
21. Japan trengte ressurser og okkuperte både Korea og Taiwan, og fortsatte videre vestover der de var ute etter det samme området som Russland. Det ble en konflikt som endte med krig i 1904.
22. I enkle trekk var bakgrunnen for Krimkrigen var at Russland trengte isfri havner og var opptatt av å få adgang fra Svartehavet til Middelhavet. Russland ville også beskytte de ortodokse kristne som bodde i området.
23. Områdene russerne tok i Sentral-Asia var: Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.
24. Monroedoktrinen gikk ut på at USA så på alle Europeisk innblanding i Amerika som fiendtlig handling.
25. Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860, da brøt borgerkrigen i USA ut. Abraham Lincoln avskaffet slaveriet i 1863, og var på nordstatenes side.
26. Homestead Act var en lov i USA som sa at alle nybyggere på prærien kunne få 640 mål nesten gratis mot å dyrke den.
27. Mexico mistet områdene som i dag er Texas, Utah, Nevada, Arizona og California til USA.
28. “Onkel sams bakgård” er statene i Mellom-Amerika og Det karibiske hav, der hadde USA store økonomiske interesser og kunne nesten gjøre som de ville.
29. En caudillos var en diktator som styrte land i Latin-Amerika
30. Fordi forholdene i Mexico var dårlig samtidig som krefter ville fjerne landet fra utenlandsk kapital gjorde indianerbønder opprør.
torsdag 4. november 2010
Historieoppgaver kap 3
1. På begynnelsen av 1800-tallet var Norge i union med Danmark, på samme tid begynte Napoleon å få mer makt og han ble fryktet av andre land i Europa. Karl Johan og Sverige prøvde å alliere seg med Napoleon, da han avslo allierte Sverige seg med Storbritannia, Russland, Østeriket og Preussen. Da skulle Sverige få Norge i krigsbytte hvis de stilte med soldater mot Napoleon. Da gjorde Sverige og Norge ble en del av Sverige.
2. Norge hadde egen grunnlov fra 1814, men det var Sverige som styrte utenrikspolitikk. Unionen hadde felles konge, men han favoriserte nok Sverige. Venstre ville ut av unionen med Sverige, det gjorde ikke Høire. Høyre tapte mange velgere og gikk over til å ville gå ut av unionen. I perioden 1884-1905 ble stemningen mellom Sverige og Norge spent. Norge hadde dyrket nasjonalfølelsen og hadde et sterkt ønske om å bli selvstendige. Etter hvert fikk Norge også konsuler i utlandet og til slutt ble vi selvstendige i 1905.
3. …
4. …
5. Det svenske forslaget til ny unionstraktat ble det av Norge oppfattet som lydrikepunkter. Sverige ville sette nordmennene på plass. Dette førte 7.junivedtaket.
6. 7. juni 1905 vedtok Stortinget at “foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge”. Det skapte raseri i Sverige, men vi unngikk krig og Norge ble selvstendig
7. Den var veldig reel. Svenskene hadde 50 000 soldater klare på svensk side, og Norge hadde 23 000 soldater på norsk side. Men arbeiderbevegelsen og liberale borgerlige i Sverige ville ikke ha krig. Kong Oscar ville forhandle for å unngå krig, så krigen ble så vidt unngått.
2. Norge hadde egen grunnlov fra 1814, men det var Sverige som styrte utenrikspolitikk. Unionen hadde felles konge, men han favoriserte nok Sverige. Venstre ville ut av unionen med Sverige, det gjorde ikke Høire. Høyre tapte mange velgere og gikk over til å ville gå ut av unionen. I perioden 1884-1905 ble stemningen mellom Sverige og Norge spent. Norge hadde dyrket nasjonalfølelsen og hadde et sterkt ønske om å bli selvstendige. Etter hvert fikk Norge også konsuler i utlandet og til slutt ble vi selvstendige i 1905.
3. …
4. …
5. Det svenske forslaget til ny unionstraktat ble det av Norge oppfattet som lydrikepunkter. Sverige ville sette nordmennene på plass. Dette førte 7.junivedtaket.
6. 7. juni 1905 vedtok Stortinget at “foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge”. Det skapte raseri i Sverige, men vi unngikk krig og Norge ble selvstendig
7. Den var veldig reel. Svenskene hadde 50 000 soldater klare på svensk side, og Norge hadde 23 000 soldater på norsk side. Men arbeiderbevegelsen og liberale borgerlige i Sverige ville ikke ha krig. Kong Oscar ville forhandle for å unngå krig, så krigen ble så vidt unngått.
mandag 27. september 2010
Norsk: Oppgaver til politilegens kontor
1. a) Hun ler av Winther og tiltaler han med fornavn fordi hun kjente han fra før, og det virker som at de har vært elskere eller noe sånt.
b) Før og etter undersøkelsen var hun veldig nervøs. Da hun ble undersøkt var hun rolig til hennes egen store forundring.
c) Før undersøkelsen var hun skamfull over å bli kalt inn til undersøkelsen. Hun ser verden på en freidig måte fordi hun har blitt stemplet som prostituert da hun gikk ut av værelse.
2. Forfatteren er veldig direkte og detaljert i skrivemåten og disse detaljene sjokkerer leserne. Dette var nok ikke et tema som var vanlig på denne tiden og det sjokkerte derfor leserne.
b) Før og etter undersøkelsen var hun veldig nervøs. Da hun ble undersøkt var hun rolig til hennes egen store forundring.
c) Før undersøkelsen var hun skamfull over å bli kalt inn til undersøkelsen. Hun ser verden på en freidig måte fordi hun har blitt stemplet som prostituert da hun gikk ut av værelse.
2. Forfatteren er veldig direkte og detaljert i skrivemåten og disse detaljene sjokkerer leserne. Dette var nok ikke et tema som var vanlig på denne tiden og det sjokkerte derfor leserne.
torsdag 16. september 2010
Norsk: Tøm teksten s 68
1. Fordi det skjedde så store forandringer i Norge på denne tiden. Industrien vokste fram og Norge ble mer sentralisert, nye samfunnsklasser ble dannet og mange mener at Norge gikk fra å være et u-land til å bli et i-land. Norge forandret på en måte utseende, derav navnet “det store hamskiftet”.
2. Liberalisme er en ideologi der den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle er viktig.
Sosialisme bygger på likhet og utjevning av klasseforskjeller, for å få til dette mener sosialister at friheten til hvert enkelt individ må begrenses.
I liberalismen har hver enkelt person mer å si og individets frihet er viktigere. Sosialismen er felleskapet viktigere og den enkelte alene kan ikke gjøre noe med samfunnsutviklingen, den blir styrt av de materielle og økonomiske forholdene.
3. “Survival of the fittest”, er det kjente uttrykket Darwin brukte på å beskrive mye av det den nye utviklingslære bygger på. Darwin mente at den best tilpassede eller den sterkeste overlever og at dyr og planter utvikler seg fremdeles(evolusjon). Denne læren møtte sterk motstand fra de kristne for dette var i strid med hvordan de så for seg skapelsen av mennesket og dermed noe av det mest grunnleggende i kristendommen.
4. Positivisme er et naturvitenskapelig syn der alt må kunne dokumenteres for å være objektivt og sant. Det positivismen har med litteraturen å gjøre må være all tekst som er saklig.
2. Liberalisme er en ideologi der den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle er viktig.
Sosialisme bygger på likhet og utjevning av klasseforskjeller, for å få til dette mener sosialister at friheten til hvert enkelt individ må begrenses.
I liberalismen har hver enkelt person mer å si og individets frihet er viktigere. Sosialismen er felleskapet viktigere og den enkelte alene kan ikke gjøre noe med samfunnsutviklingen, den blir styrt av de materielle og økonomiske forholdene.
3. “Survival of the fittest”, er det kjente uttrykket Darwin brukte på å beskrive mye av det den nye utviklingslære bygger på. Darwin mente at den best tilpassede eller den sterkeste overlever og at dyr og planter utvikler seg fremdeles(evolusjon). Denne læren møtte sterk motstand fra de kristne for dette var i strid med hvordan de så for seg skapelsen av mennesket og dermed noe av det mest grunnleggende i kristendommen.
4. Positivisme er et naturvitenskapelig syn der alt må kunne dokumenteres for å være objektivt og sant. Det positivismen har med litteraturen å gjøre må være all tekst som er saklig.
onsdag 15. september 2010
Norsk: Oppgaver til Karen
1. Parallellhistoriene er reven og hare, vinden og Karen og postmannen. Den viktigste historien er om Karen og postmannen. Karen jobber på Karup Kro, hun har store grå øyne og øyenbrynene hennes var buet i forundring. Karen har en affære med postmannen og har blitt gravid. I novellen forsvinner både postmannen og Karen plutselig, da ble det kaos på kroen. Men da Karen kom tilbake ble det orden igjen og hun overhørte en samtale om at postmannen er gift og har to barn. Da Karen hører dette blir hun helt fra seg og kaster seg i myra.
Historien om reven og haren handler om at reven skal fange haren. Det var lett for reven å forstå at haren ikke vil slå en stor ring så sent på kvelden samtidig tenkte den på hvordan revene bestandig blir klokere og klokere mens harene blir dummere og dummere. Senere på kvelden for plutselig haren opp da den hørte plasket etter Karen som hoppa i vannet i myra. Reven stakk da nesa opp og så forbausende etter haren, den hadde ikke hørt plasket, og var ikke klar over sine feil og kunne ikke begripe seg på haren. Reven begynte da å tenke på om det var reven som ble dummere eller om det var haren som ble klokere.
Da vinden kom til Karup Kro var det så vidt den fikk opp portene til reisehallen, men plutselig kom vinden voldsomt og fòr triumferende gjennom Karup Kro. Det var da noen menn som fikk lukket døren og det stilnet på Karup Kro. Senere ble vestavinden til nordavind, så til østavind, deretter til sønnavind og til slutt vestavind igjen før den sukket besynderlig i de tørre lyngbuskene.
2. Hovedhistorien om Karen og postmannen blir underbygget av de to andre historiene. Haren forestiller Karen og reven forstiller postmannen, mens vinden er et symbol for postmannen. På den måten forsterker de selve historien om Karen.
3. Klimakset er da Karen fant ut at postmannen er gift.
4. Grunnen til at Karen er en realistisk novelle med hensyn til:
- Tendens. Novellen setter fokus på samtidens problemer, i dette tilfelle er det kvinneundertrykkelsen som det blir satt fokus på.
- Synsvinkel. Synsvinkelen til novellen er autoral, noe som preget realismen. Det at novellen det er tre parallellhistorier i novellen gjør at den inneholder flere symbol og mange metaforer, dette var også vanlig i realismen.
- Personbeskrivelse. Realistene var objektive og ikke subjektive og skrev om realistiske personer i samtida. Karen må helt klart kunne beskrives som en realistisk person fra den tiden.
- Miljøskildring. Miljøet skulle beskrives detaljert i realismen. Flere av miljøene vi finner i denne novellen blir beskrevet detaljert, blant annet myra, og områdene vinden feier over.
Historien om reven og haren handler om at reven skal fange haren. Det var lett for reven å forstå at haren ikke vil slå en stor ring så sent på kvelden samtidig tenkte den på hvordan revene bestandig blir klokere og klokere mens harene blir dummere og dummere. Senere på kvelden for plutselig haren opp da den hørte plasket etter Karen som hoppa i vannet i myra. Reven stakk da nesa opp og så forbausende etter haren, den hadde ikke hørt plasket, og var ikke klar over sine feil og kunne ikke begripe seg på haren. Reven begynte da å tenke på om det var reven som ble dummere eller om det var haren som ble klokere.
Da vinden kom til Karup Kro var det så vidt den fikk opp portene til reisehallen, men plutselig kom vinden voldsomt og fòr triumferende gjennom Karup Kro. Det var da noen menn som fikk lukket døren og det stilnet på Karup Kro. Senere ble vestavinden til nordavind, så til østavind, deretter til sønnavind og til slutt vestavind igjen før den sukket besynderlig i de tørre lyngbuskene.
2. Hovedhistorien om Karen og postmannen blir underbygget av de to andre historiene. Haren forestiller Karen og reven forstiller postmannen, mens vinden er et symbol for postmannen. På den måten forsterker de selve historien om Karen.
3. Klimakset er da Karen fant ut at postmannen er gift.
4. Grunnen til at Karen er en realistisk novelle med hensyn til:
- Tendens. Novellen setter fokus på samtidens problemer, i dette tilfelle er det kvinneundertrykkelsen som det blir satt fokus på.
- Synsvinkel. Synsvinkelen til novellen er autoral, noe som preget realismen. Det at novellen det er tre parallellhistorier i novellen gjør at den inneholder flere symbol og mange metaforer, dette var også vanlig i realismen.
- Personbeskrivelse. Realistene var objektive og ikke subjektive og skrev om realistiske personer i samtida. Karen må helt klart kunne beskrives som en realistisk person fra den tiden.
- Miljøskildring. Miljøet skulle beskrives detaljert i realismen. Flere av miljøene vi finner i denne novellen blir beskrevet detaljert, blant annet myra, og områdene vinden feier over.
Historie: Den industrielle revolusjon
1.
- Befolkningsvekst, noen av årsakene til befolkningsøkningen var bedre hygiene, sunnere kosthold og at pester og epidemier avtok. Befolkningsveksten startet allerede på 1600-tallet i Storbritannia og fra 1700-tallet og senere i Europa.
- Endringer i jordbruket. Nye ploger og såmaskiner, tilgang til nye vekster samt økt kunnskap skapte en effektivisering i jordbruket, dette førte til at flere bønder ble overflødige.
- Mer billig arbeidskraft. Punktene over gjorde at flere stod uten jobb, siden befolkningen økte og det ble produsert mer variert og mer mat med færre arbeidsplasser. Denne arbeidsledigheten gjorde at flere flyttet til byene i håp om å få jobb, noe som ga fabrikkene billig arbeidskraft.
- Kapital var viktig, i Storbritannia var det flere rike handelsmenn som kunne investere i forskjellige fabrikker. Storbritannia hadde også god tilgang på råvarer.
- Steinkull ble tatt i bruk, steinkullet smeltet jernmalmen mer effektivt og flere fikk tilgang på jern. Steinkullet ble også brukt for å drive dampmaskiner.
- På fabrikkene var mye drevet av maskiner noe som førte til større produksjon med mindre arbeidskraft.
Befolkningsveksten og endringene i jordbruket skapte økt arbeidsledighet. Siden befolkningen økte ble det større etterspørsel etter klær, mat også videre, det ble skapt et marked. Dette førte til at mer klær og mat måtte produseres, endringene i jordbruket hadde allerede ført til en effektivisering i matproduksjonen, så da var det tekstilindustrien som stod for tur. Tekstilindustrien var ikke effektiv nok og det ble utviklet maskiner som kunne produsere større mengder klær. Tekstilindustrien gikk over fra å være drevet manuelt til å bli drevet av maskiner, automatisert, og industrialiseringen var et faktum.
Grunnen til at det ikke ble hungersnød er delvis forklart i oppgaven over. Jordbruket ble effektivisert, nye vekster og økt kunnskap gjorde at bøndene ikke trengte å legge jorda brakk, de kunne prousere nok mat med mindre arbeidskraft.
2.
Hvem som helst kan skrive på Wikipedia, dette fører til at det forekommer feil. Samtidig er det folk som kan fjerner ting som er upassende eller ukorrekt. Så jeg vil si at artiklene på Wikipedia stort sett er gode kilder, men de varier en del og du må være kritisk. Artikkelen vi har lest stemmer ganske bra overens med boka.
3.
Arv og miljø er faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også inn. Så SSB forklarer økningen i gjennomsnittshøyden til de norske rekruttene med at velstanden økte. Folk fikk et bedre kosthold, og det er spesielt viktig under oppveksten, dette førte til at høyden gikk. Økonomien ble bedre og folk fikk det generelt bedre. Det at høyden ikke har steget i samme grad siden 1970-tallet forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
- Befolkningsvekst, noen av årsakene til befolkningsøkningen var bedre hygiene, sunnere kosthold og at pester og epidemier avtok. Befolkningsveksten startet allerede på 1600-tallet i Storbritannia og fra 1700-tallet og senere i Europa.
- Endringer i jordbruket. Nye ploger og såmaskiner, tilgang til nye vekster samt økt kunnskap skapte en effektivisering i jordbruket, dette førte til at flere bønder ble overflødige.
- Mer billig arbeidskraft. Punktene over gjorde at flere stod uten jobb, siden befolkningen økte og det ble produsert mer variert og mer mat med færre arbeidsplasser. Denne arbeidsledigheten gjorde at flere flyttet til byene i håp om å få jobb, noe som ga fabrikkene billig arbeidskraft.
- Kapital var viktig, i Storbritannia var det flere rike handelsmenn som kunne investere i forskjellige fabrikker. Storbritannia hadde også god tilgang på råvarer.
- Steinkull ble tatt i bruk, steinkullet smeltet jernmalmen mer effektivt og flere fikk tilgang på jern. Steinkullet ble også brukt for å drive dampmaskiner.
- På fabrikkene var mye drevet av maskiner noe som førte til større produksjon med mindre arbeidskraft.
Befolkningsveksten og endringene i jordbruket skapte økt arbeidsledighet. Siden befolkningen økte ble det større etterspørsel etter klær, mat også videre, det ble skapt et marked. Dette førte til at mer klær og mat måtte produseres, endringene i jordbruket hadde allerede ført til en effektivisering i matproduksjonen, så da var det tekstilindustrien som stod for tur. Tekstilindustrien var ikke effektiv nok og det ble utviklet maskiner som kunne produsere større mengder klær. Tekstilindustrien gikk over fra å være drevet manuelt til å bli drevet av maskiner, automatisert, og industrialiseringen var et faktum.
Grunnen til at det ikke ble hungersnød er delvis forklart i oppgaven over. Jordbruket ble effektivisert, nye vekster og økt kunnskap gjorde at bøndene ikke trengte å legge jorda brakk, de kunne prousere nok mat med mindre arbeidskraft.
2.
Hvem som helst kan skrive på Wikipedia, dette fører til at det forekommer feil. Samtidig er det folk som kan fjerner ting som er upassende eller ukorrekt. Så jeg vil si at artiklene på Wikipedia stort sett er gode kilder, men de varier en del og du må være kritisk. Artikkelen vi har lest stemmer ganske bra overens med boka.
3.
Arv og miljø er faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også inn. Så SSB forklarer økningen i gjennomsnittshøyden til de norske rekruttene med at velstanden økte. Folk fikk et bedre kosthold, og det er spesielt viktig under oppveksten, dette førte til at høyden gikk. Økonomien ble bedre og folk fikk det generelt bedre. Det at høyden ikke har steget i samme grad siden 1970-tallet forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
onsdag 1. september 2010
Historie: Lekse Torsdag 27.08
1. Det sentrale i opplysningstiden var at fornuften ble satt i sentrum og flere filosofer mente at alle mennesker ble født gode. Filosofer var opptatt av å opplyse folket, og tankegangen deres var optimistisk.
21. “Revolusjonen spiste sine barn” er et begrep som ble brukt da det ble strid blant opprørerne under den franske revolusjonen og de begynte å anklage og drepe hverandre.
25. Napoleon planla å invadere Storbritannia, og for å klare dette måtte han slå Storbritannia til havs. Storbritannia var redd for at Napoleon skulle kapre krigsflåten til Danmark-Norge fordi de hadde den nest største krigsflåten i Europa. Storbritannia ville derfor at Danmark-Norge skulle utlevere krigsflåten til dem, men Fredrik 6. ville ikke gjøre dette frivillig så det endte med at Storbritannia angrep flåtebasen i København. Etter dette alierte Fredrik 6. seg med Napoleon og Danmark-Norge var også blitt med i krigen.
26. Bakgrunnen til at Karl Johan ble tronarving i Sverige ligger i at Russland akkurat hadde tatt Finland fra Sverige. Og siden den svenske kongen var gammel og barnløs så lette svenskene etter en tronarving i utlandet. Siden Karl Johan (tidligere Jean Baptiste Bernadotte) hadde tatt veien helt fra menig soldat til general håpet svenskene på å gjenerobre Finland, derfor ble han den nye tronarvingen i Sverige.
27. Først prøvde Karl Johan å få hjelp av Napoleon til å erobre Norge, da Napoleon avslo allierte Karl Johan seg med Napoleons fiender og stilte med svenske tropper i krigen mot Napoleon. Sveriges belønning for dette var Norge.
28. Han samlet norske embetsmenn og forretningsmenn i februar 1814 hos Carsten Anker på Eidsvoll.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Herman Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet(John Locke) og maktfordelingsprinsippet (Charles Montesquieu).
31. De gjorde det klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Samtidig godtok de den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, som var i strid med Kielfreden.
32. Det hele startet med at Sverige fikk Norge i belønning for å stille tropper til krig mot Napoleon. Etter at Norge hadde fått en egen nasjonalforsamling begynte Stortinget å forhandle med Sverige og gikk med på å gå i union. Norge hadde nå mer makt enn de hadde hatt tidligere.
33. Kong Karl 13. bandt Sverige og Norge sammen under unionstiden.
Arbeidsoppgave 13
I denne boka har nok de historikerne som har tro på en kombinasjon fått størst innflytelse.
21. “Revolusjonen spiste sine barn” er et begrep som ble brukt da det ble strid blant opprørerne under den franske revolusjonen og de begynte å anklage og drepe hverandre.
25. Napoleon planla å invadere Storbritannia, og for å klare dette måtte han slå Storbritannia til havs. Storbritannia var redd for at Napoleon skulle kapre krigsflåten til Danmark-Norge fordi de hadde den nest største krigsflåten i Europa. Storbritannia ville derfor at Danmark-Norge skulle utlevere krigsflåten til dem, men Fredrik 6. ville ikke gjøre dette frivillig så det endte med at Storbritannia angrep flåtebasen i København. Etter dette alierte Fredrik 6. seg med Napoleon og Danmark-Norge var også blitt med i krigen.
26. Bakgrunnen til at Karl Johan ble tronarving i Sverige ligger i at Russland akkurat hadde tatt Finland fra Sverige. Og siden den svenske kongen var gammel og barnløs så lette svenskene etter en tronarving i utlandet. Siden Karl Johan (tidligere Jean Baptiste Bernadotte) hadde tatt veien helt fra menig soldat til general håpet svenskene på å gjenerobre Finland, derfor ble han den nye tronarvingen i Sverige.
27. Først prøvde Karl Johan å få hjelp av Napoleon til å erobre Norge, da Napoleon avslo allierte Karl Johan seg med Napoleons fiender og stilte med svenske tropper i krigen mot Napoleon. Sveriges belønning for dette var Norge.
28. Han samlet norske embetsmenn og forretningsmenn i februar 1814 hos Carsten Anker på Eidsvoll.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Herman Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet(John Locke) og maktfordelingsprinsippet (Charles Montesquieu).
31. De gjorde det klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Samtidig godtok de den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, som var i strid med Kielfreden.
32. Det hele startet med at Sverige fikk Norge i belønning for å stille tropper til krig mot Napoleon. Etter at Norge hadde fått en egen nasjonalforsamling begynte Stortinget å forhandle med Sverige og gikk med på å gå i union. Norge hadde nå mer makt enn de hadde hatt tidligere.
33. Kong Karl 13. bandt Sverige og Norge sammen under unionstiden.
Arbeidsoppgave 13
I denne boka har nok de historikerne som har tro på en kombinasjon fått størst innflytelse.
Historie: Lekse til onsdag 26.08
Arbeidsoppgave 1
Voltaire var veldig opptatt av religions- og ytringsfrihet og kritiserte den katolske kirken kraftig på grunn av den forfølgelse av folk som tenkte annerledes. Han mente at kirken misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Mot slutten av sitt liv forsvarte han eneveldet så lengde han som ledet var opplyst og rettferdig. Rousseaus kritikk var rettet mot samfunnet. Han mente at mennesket i utgangspunktet er godt, men at elendigheten begynte da det første mennesket sa at dette landet er mitt. Rousseau mente at menneskene burde bo i mindre samfunn slik at alle kunne føle at de var med på å styre. De som styrte måtte finne en middelvei mellom folks personlige frihet og pliktene deres for samfunnet. Montesquieu mente at all makt aldri burde befinne seg hos en person eller organisasjon, hvis dette er tilfelle vil friheten bestandig være truet.
Alle tre hadde til felles at de var opptatt av frihet og mulighet til mene, tro og si det dem vil. Deres meninger om styresett og hvordan samfunnet skulle organiseres var forskjellige. Voltaire mente at eneveldet var bra så lenge lederen var rettferdig og opplyst. Rousseau var i mot tyranni. Slik det står beskrevet i boka om hvordan menneskene skulle organisere seg så må Rousseau ha vært tilhenger av en form for demokrati. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at folket skal ha øverste myndighet og at makten skulle fordeles mellom lovgivende, styrende og dømmende makt.
Voltaire og Montesquieu hadde til felles at begge mente at vi måtte se opp for uopplyste folkemengder. Da Montesquieu beskrev maktfordelingsprinsippet mente han med “folket”, mennesker som var økonomisk uavhengige, utdannede, selvstendige og opplyste menn.
Disse filosofene har hatt mye å si for vårt samfunn. Dagens samfunn bygger på flere av tankene til disse tre filosofene, blant annet maktfordelingsprinsippet og ytrings- og religionsfrihet. Derfor har disse filosofene hatt stor betydning for vår samfunn.
Voltaire var veldig opptatt av religions- og ytringsfrihet og kritiserte den katolske kirken kraftig på grunn av den forfølgelse av folk som tenkte annerledes. Han mente at kirken misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Mot slutten av sitt liv forsvarte han eneveldet så lengde han som ledet var opplyst og rettferdig. Rousseaus kritikk var rettet mot samfunnet. Han mente at mennesket i utgangspunktet er godt, men at elendigheten begynte da det første mennesket sa at dette landet er mitt. Rousseau mente at menneskene burde bo i mindre samfunn slik at alle kunne føle at de var med på å styre. De som styrte måtte finne en middelvei mellom folks personlige frihet og pliktene deres for samfunnet. Montesquieu mente at all makt aldri burde befinne seg hos en person eller organisasjon, hvis dette er tilfelle vil friheten bestandig være truet.
Alle tre hadde til felles at de var opptatt av frihet og mulighet til mene, tro og si det dem vil. Deres meninger om styresett og hvordan samfunnet skulle organiseres var forskjellige. Voltaire mente at eneveldet var bra så lenge lederen var rettferdig og opplyst. Rousseau var i mot tyranni. Slik det står beskrevet i boka om hvordan menneskene skulle organisere seg så må Rousseau ha vært tilhenger av en form for demokrati. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at folket skal ha øverste myndighet og at makten skulle fordeles mellom lovgivende, styrende og dømmende makt.
Voltaire og Montesquieu hadde til felles at begge mente at vi måtte se opp for uopplyste folkemengder. Da Montesquieu beskrev maktfordelingsprinsippet mente han med “folket”, mennesker som var økonomisk uavhengige, utdannede, selvstendige og opplyste menn.
Disse filosofene har hatt mye å si for vårt samfunn. Dagens samfunn bygger på flere av tankene til disse tre filosofene, blant annet maktfordelingsprinsippet og ytrings- og religionsfrihet. Derfor har disse filosofene hatt stor betydning for vår samfunn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)