Historie: Lekse til onsdag 26.08

Arbeidsoppgave 1
Voltaire var veldig opptatt av religions- og ytringsfrihet og kritiserte den katolske kirken kraftig på grunn av den forfølgelse av folk som tenkte annerledes. Han mente at kirken misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Mot slutten av sitt liv forsvarte han eneveldet så lengde han som ledet var opplyst og rettferdig. Rousseaus kritikk var rettet mot samfunnet. Han mente at mennesket i utgangspunktet er godt, men at elendigheten begynte da det første mennesket sa at dette landet er mitt. Rousseau mente at menneskene burde bo i mindre samfunn slik at alle kunne føle at de var med på å styre. De som styrte måtte finne en middelvei mellom folks personlige frihet og pliktene deres for samfunnet. Montesquieu mente at all makt aldri burde befinne seg hos en person eller organisasjon, hvis dette er tilfelle vil friheten bestandig være truet.

Alle tre hadde til felles at de var opptatt av frihet og mulighet til mene, tro og si det dem vil. Deres meninger om styresett og hvordan samfunnet skulle organiseres var forskjellige. Voltaire mente at eneveldet var bra så lenge lederen var rettferdig og opplyst. Rousseau var i mot tyranni. Slik det står beskrevet i boka om hvordan menneskene skulle organisere seg så må Rousseau ha vært tilhenger av en form for demokrati. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at folket skal ha øverste myndighet og at makten skulle fordeles mellom lovgivende, styrende og dømmende makt.
Voltaire og Montesquieu hadde til felles at begge mente at vi måtte se opp for uopplyste folkemengder. Da Montesquieu beskrev maktfordelingsprinsippet mente han med “folket”, mennesker som var økonomisk uavhengige, utdannede, selvstendige og opplyste menn.
Disse filosofene har hatt mye å si for vårt samfunn. Dagens samfunn bygger på flere av tankene til disse tre filosofene, blant annet maktfordelingsprinsippet og ytrings- og religionsfrihet. Derfor har disse filosofene hatt stor betydning for vår samfunn.