Tøm teksten s 80

1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideologienes og ideens tid fordi det var det tiåret grunnlaget for et norsk skriftspråk ble diskutert.
I 1840-årene ble det samlet prøver av det norske språket for å ha noe å bygge norske skriftspråket på, derfor blir denne perioden kalt dokumentasjonens tid.
Iverksettingens tid er fra 1850-tallet og utover siste halvdel av 1800-tallet, denne perioden har fått navnet siden det var nå ideen om et norsk skriftspråk ble iverksatt.
2. I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og regjering. Norge hadde lenge vært en del av Danmark, men nå var Norge i union med Sverige, i unionen med Sverige var Norge mye friere og målet var å bli selvstendig. Derfor var det viktig med nasjonsbyggende arbeid.
3. Språket kan være med på å bygge en nasjonal identitet. Et norsk skriftspråk gir nordmenn noe felles.
4. Da Aasen viste sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket bandt han datidens Norge sammen med det gamle Norgesveldet. Grunnen til at han ville vise denne sammenhengen var for å vise at unionen med Danmark, firehundreårsnatten, var mørk og uinteressant.
5. Det nasjonale formålet var å bygge en nasjonal identitet med inspirasjons fra unionsoppløsningen. Det demokratiske motivet var inspirert av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen. Folkeopplysningsmotivet var at folk skulle få et språk de følte seg hjemme i og kunne forstå, dermed kunne folket få mer kunnskap. De sosiale interessene var å gi grupper i samfunnet mer innflytelse.