1. Fascistene ble etter hvert store deler av Italias befolkning på 1920-tallet og før andre verdenskrig. Da Mussolini kom til makta begynte han å innføre propaganda og sensur. Alle som var uenige med han ble drept eller torturert. Han begynte å bygge veier, fabrikker og lignende og folket begynte å se på han som en “Gud”. Derfor fikk han stor oppslutning i folket. Så fascistene i Italia, var ikke bare de radikale som innførte fascisme, men også mannen på gata.
2. Fascistene spilte på at Italia hadde havnet i bak leksa. Under den store kolonitiden hadde ikke Italia hatt så stor framgang. De hadde ikke mange koloniene og fikk derfor ikke like stort utbytte av imperialismen som det andre land i Europa fikk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. De fikk heller ikke de landområdene de var lovet etter første verdenskrig. Italia hadde ikke hatt noen storhetstid siden det romerske keiserriket. Dette brukte fascistene blant annet i valgkampanjer og sa at de skulle bygge landet, og tiden da Italia regjerte skulle komme igjen.
3. Mange av de Italienerne vi møtte i dokumentaren ser på Mussolini som en helt, særlig de eldre ser på han som en helt. Så det er mulig vi vil finne flere fascister i Italia enn i resten av verden, men ellers ser nok italienere på fascismen som noe negativt.
4. Silvio Berlusconi blir koblet til fascisme ved at han eier nesten alle TV-kanalene i Italia og kan styre mediene i sitt favør. Han kan bestemme hva som sendes på TV og kan derfor drive en form for propaganda. På filmen var det også en scene fra en tale i 2006 der Silvio Berlusconi kaller sosialistene for drittsekker. Mange av de som hørte på talen var kledd i svart og viftet med store flagg samtidig som de ropte: “Duce! Duce! Duce!”. Dette kan minne om hyllingen av Mussolini.
Kilde: Dokumentarprogrammet "Europa - en reise gjennom det 20. århundret
fredag 11. februar 2011
onsdag 2. februar 2011
Tøm teksten s 104
10. Freuds teorier hadde stor betydning for forfatternes framstilling av litterære figurer. Freuds teorier ble brukt av de kulturradikale under kulturkampen i mellom kulturkonservative og kulturradikale. Freuds teorier gjør at personene i litteraturen ofte får en kontrollerbar side og en ukontrollerbar side og de skapte et større fokus på barndommen.
11. 30-tallsromanene blir ofte kalt psykologiske romaner siden de som er populære i vår tid fra denne perioden handler om enkeltindividet og ikke den sosiale nød på den tiden. Personen som skildres er ofte ensomme og presses av den sosiale samfunnet.
12. Aksel Sandemose skrev blant annet om oppveksten til en morder, barndommen ble som sagt mer i søkelyset etter teoriene til Sigmund Freud. Sandemose skrev ofte om mannsverden med utagerende hovedpersoner.
13. James Joyce og Virginia Woolf de som er mest berømt for stream of consciousness – teknikken. De utviklet også teknikken for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Derfor ga de den navnet strem of consciousness –teknikken som på norsk kalles bevissthetsstrømteknikken.
14. Virginia Woolf var en engelsk og er mest kjent for å være forfatter, essayist og feminist. Hun har blant annet skrevet romanene Mrs. Dalloway, To the Lighthouse og essayet Room of the One`s Own. Essayet regnes som et av 1900-tallets viktigste feministbidrag.
15. a) Jeg har ikke hørt begrepet kafkask før, men etter å ha lest i norskboka forbinder jeg det med noe ubegripelig og uvirkelig.
b) Det som kjennetegner tekstene til Kafka er at de er veldig ubegripelige og uvirkelige, noen av dem kan minne om mareritt. Han uttrykker gjerne angst og fremmedfølelse i tekstene sine. Personer som søker etter svar møter på alle slags hindringer og blir på en måte holdt for narr.
16. a) Ernest Hemingway skriver veldig enkel og nesten monotont, hans stil er knapp og nøktern. Tekstene er fulle av sanseinntrykk og dialoger, men ikke så mange forklaringer. For å forstå sammenhengen må en ofte lese mellom linjene. Slagordet “Show, dont tell” passer bra til Hemingway.
Karen Blixen har fantasifulle fortelleringer, med forvekslinger, mysterier og andre historier inne i selve historien. Språket hennes er muntlig og omstendlig.
b) Når en forfatter bruker “Top of the iceberg-teknikken” ligger handlingen ofte skjult. Teksten inneholder få forklaringer så leserne må tenke seg til mye på egenhånd.
11. 30-tallsromanene blir ofte kalt psykologiske romaner siden de som er populære i vår tid fra denne perioden handler om enkeltindividet og ikke den sosiale nød på den tiden. Personen som skildres er ofte ensomme og presses av den sosiale samfunnet.
12. Aksel Sandemose skrev blant annet om oppveksten til en morder, barndommen ble som sagt mer i søkelyset etter teoriene til Sigmund Freud. Sandemose skrev ofte om mannsverden med utagerende hovedpersoner.
13. James Joyce og Virginia Woolf de som er mest berømt for stream of consciousness – teknikken. De utviklet også teknikken for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Derfor ga de den navnet strem of consciousness –teknikken som på norsk kalles bevissthetsstrømteknikken.
14. Virginia Woolf var en engelsk og er mest kjent for å være forfatter, essayist og feminist. Hun har blant annet skrevet romanene Mrs. Dalloway, To the Lighthouse og essayet Room of the One`s Own. Essayet regnes som et av 1900-tallets viktigste feministbidrag.
15. a) Jeg har ikke hørt begrepet kafkask før, men etter å ha lest i norskboka forbinder jeg det med noe ubegripelig og uvirkelig.
b) Det som kjennetegner tekstene til Kafka er at de er veldig ubegripelige og uvirkelige, noen av dem kan minne om mareritt. Han uttrykker gjerne angst og fremmedfølelse i tekstene sine. Personer som søker etter svar møter på alle slags hindringer og blir på en måte holdt for narr.
16. a) Ernest Hemingway skriver veldig enkel og nesten monotont, hans stil er knapp og nøktern. Tekstene er fulle av sanseinntrykk og dialoger, men ikke så mange forklaringer. For å forstå sammenhengen må en ofte lese mellom linjene. Slagordet “Show, dont tell” passer bra til Hemingway.
Karen Blixen har fantasifulle fortelleringer, med forvekslinger, mysterier og andre historier inne i selve historien. Språket hennes er muntlig og omstendlig.
b) Når en forfatter bruker “Top of the iceberg-teknikken” ligger handlingen ofte skjult. Teksten inneholder få forklaringer så leserne må tenke seg til mye på egenhånd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)