Oppgjøret etter 1. verdenskrig

1. Det var i Europa mesteparten av krigen utspilte seg og Europa ble dermed sterkt svekket etter krigen. Infrastrukturen ble nok dårligere mange steder hvor krigen hadde satt sine spor. Dette ga landene utenfor Europa større fordeler med tanke på utvikling. Europa hadde fortsatt mye makt, men den suverene stillingen de hadde vært i gikk mot slutten. Europa hadde gjeld til USA etter krigen, mens før krigen var USA i gjeld til Europa. Så det var nok USA som var den virkelige seierherren etter første verdenskrig.
2. Det var Frankrikes og Storbritannias harde linje som gjorde at Wilsons 14 punkter ikke ble tatt til følge. Grunnen var at Frankrike var ute etter hevn, og mente at Tyskland måtte knuses helt. Storbritannia fryktet at det kunne drive Tyskland inn i revolusjonær sosialisme, samtidig kunne ikke straffen bli for mild siden Lloyd George, britenes statsminister, hadde blitt valgt under slagordet “Heng keiseren – la Tyskland betale”. Dette førte til at Wilsons 14 punkter ikke ble tatt til følge.
Tyskerne følte seg totalt overkjørt etter Versaillestraktaten, spesielt fordi de hadde fått skylden for krigen. Tysklands stolthet ble svekket. Hadde Wilsons 14 punkter fått mer å si i Versaillestraktaten ville kanskje ikke nazismen fått et slikt rotfeste i Tyskland. Da Hitler klarte å påvirke folket, spilte han mye på behandlingen Tyskland hadde fått etter første verdenskrig.
3. Serbernes mål var et Stor-Serbia med Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia. Etter krigen ble “Kongedømmet av serbere, kroater og slovener”, senere Jugoslavia, opprettet. Med det fikk serberne gjennom målet sitt. Grensene til Jugoslavia ble trukket slik at mange forskjellige etniske grupper kom innenfor samme stat. Dette var i strid med Wilson, som mente at det burde bli tatt mer hensyn til språk og kultur. Etter Titos død i 1980, ble det stor uenighet om hvem som skulle ta over i det kommunistiske regimet. Dette førte til at spenningen mellom de etniske gruppene økte og krigen brøt ut noen år senere. Hadde Wilson fått mer å si, og grensene blitt trukket med mer hensyn til språk og kultur og ulike nasjoner innenfor flerkulturelle stater fått mer selvstyre, kunne kanskje krigene på Balkan vært unngått. Så Versaillestraktaten kan være med å forklare krigene Balkan på 1990-tallet.
4. Folkeforbundet var en fredsbevarende organisasjon, for nasjoner. Hensikten var å få i gang nedrusting og ordne opp i uenigheter og å forbedre vilkårene for folket. Noe av grunnen til at Folkeforbundet ikke ble det det var ment å være var at USA ikke ble med. Samtidig måtte begge parter være enige for at en sak skulle komme opp i Den internasjonale domstolen i Haag. Dette fikk liten praktisk betydning for begge land måtte være enige for at en sak skulle komme opp. Folkeforbundet hadde ingen hær og var heller ikke sterkt nok til å gjennomføre sanksjoner som ble bestemt. Det ble også sett på som et instrument for stormaktene. Så det var mange grunner til at Folkeforbundet ikke fungerte som det skulle og på toppen av det hele var det også dårlig organisert.
5. Det er vanskelig å svare på om Tyskland ble slått militært. Befolkningen var lei av krigens lidelser og Tyskland hadde nok av indre problemer, det viser blant annet revolusjonen i etterkant av krigen. Så selv om Tyskland ikke ble slått militært, var det nok like før de måtte kapitulert uansett. Det viser blant annet revolusjonen i Tyskland i etterkant av krigen.
Tyskerne reagerte sterkt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet og at de måtte betale en enorm krigsskadeerstatning. Tyskland måtte signere fordi det var umulig å gjenoppta krigen, og som det står i historieboka “det tyske folket mangler ethvert middel til å forsvare sin ære utad etter de siste års fryktelige lidelser”.
Tyskland måtte skrive under på følgende:
- Tyskland hadde skylden for krigsutbruddet
- Den alminnelige verneplikten skulle avskaffes
- Hæren skulle ikke være noe særlig større enn 100 000 soldater.
- Den vestlige delen av landet måtte være demilitarisert
- Tyskland kunne ikke ha luftstridskrefter
- Tyskland skulle erstatte all skade på de allierte
- Tyskland måtte avstå fra landområder og mistet koloniene sine

Nyromantikken

Nyromantikken var en periode på slutten av 1800-tallet og var et norsk svar på realismen. Knut Hamsun var en nyromantikkens mest sentrale personer, han mente at litteraturen fra realismen skildret typer og ikke interessante individer. Under nyromantikken ble samfunnet sett på som et fremmed sted. Litteraturen fra denne perioden skulle være
-Psykisk realistisk, dvs. ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger.
- Skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne er irrasjonelt og selvmotsigende. Gi plass til assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
- Ikke moraliserende
Knut Hamsun var en viktig forfatter fra den nyromantiske perioden og han skrev blant annet sult, Pan og Viktoria. Fra lyrikken er Vilhelm Krag (Fandango og Dikt) og Sigbjørn Obstfelder (jeg ser) kjente. Diktene skulle være uten tradisjonell bunden viseform, men med musikk og rytme. Kunsten var veldig stemnings. Kunsten fra denne periode var stemningsfull og full følelser. Edvart Munch er en kjent nyromantisk kunstner.

Historie: Problemstilling

Hva var de grunnleggende og den utløsende årsaken til den russiske revolusjon? Hvilken betydning hadde første verdenskrig og Lenin for at det skjedde en revolusjon i Russland?

Har begynt å lese om mellomkrigstiden i boka, noe annen sekundærlitteratur har jeg ikke funnet.

Tøm teksten s 80

1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideologienes og ideens tid fordi det var det tiåret grunnlaget for et norsk skriftspråk ble diskutert.
I 1840-årene ble det samlet prøver av det norske språket for å ha noe å bygge norske skriftspråket på, derfor blir denne perioden kalt dokumentasjonens tid.
Iverksettingens tid er fra 1850-tallet og utover siste halvdel av 1800-tallet, denne perioden har fått navnet siden det var nå ideen om et norsk skriftspråk ble iverksatt.
2. I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og regjering. Norge hadde lenge vært en del av Danmark, men nå var Norge i union med Sverige, i unionen med Sverige var Norge mye friere og målet var å bli selvstendig. Derfor var det viktig med nasjonsbyggende arbeid.
3. Språket kan være med på å bygge en nasjonal identitet. Et norsk skriftspråk gir nordmenn noe felles.
4. Da Aasen viste sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket bandt han datidens Norge sammen med det gamle Norgesveldet. Grunnen til at han ville vise denne sammenhengen var for å vise at unionen med Danmark, firehundreårsnatten, var mørk og uinteressant.
5. Det nasjonale formålet var å bygge en nasjonal identitet med inspirasjons fra unionsoppløsningen. Det demokratiske motivet var inspirert av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen. Folkeopplysningsmotivet var at folk skulle få et språk de følte seg hjemme i og kunne forstå, dermed kunne folket få mer kunnskap. De sosiale interessene var å gi grupper i samfunnet mer innflytelse.