1. a) Hun ler av Winther og tiltaler han med fornavn fordi hun kjente han fra før, og det virker som at de har vært elskere eller noe sånt.
b) Før og etter undersøkelsen var hun veldig nervøs. Da hun ble undersøkt var hun rolig til hennes egen store forundring.
c) Før undersøkelsen var hun skamfull over å bli kalt inn til undersøkelsen. Hun ser verden på en freidig måte fordi hun har blitt stemplet som prostituert da hun gikk ut av værelse.
2. Forfatteren er veldig direkte og detaljert i skrivemåten og disse detaljene sjokkerer leserne. Dette var nok ikke et tema som var vanlig på denne tiden og det sjokkerte derfor leserne.
mandag 27. september 2010
torsdag 16. september 2010
Norsk: Tøm teksten s 68
1. Fordi det skjedde så store forandringer i Norge på denne tiden. Industrien vokste fram og Norge ble mer sentralisert, nye samfunnsklasser ble dannet og mange mener at Norge gikk fra å være et u-land til å bli et i-land. Norge forandret på en måte utseende, derav navnet “det store hamskiftet”.
2. Liberalisme er en ideologi der den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle er viktig.
Sosialisme bygger på likhet og utjevning av klasseforskjeller, for å få til dette mener sosialister at friheten til hvert enkelt individ må begrenses.
I liberalismen har hver enkelt person mer å si og individets frihet er viktigere. Sosialismen er felleskapet viktigere og den enkelte alene kan ikke gjøre noe med samfunnsutviklingen, den blir styrt av de materielle og økonomiske forholdene.
3. “Survival of the fittest”, er det kjente uttrykket Darwin brukte på å beskrive mye av det den nye utviklingslære bygger på. Darwin mente at den best tilpassede eller den sterkeste overlever og at dyr og planter utvikler seg fremdeles(evolusjon). Denne læren møtte sterk motstand fra de kristne for dette var i strid med hvordan de så for seg skapelsen av mennesket og dermed noe av det mest grunnleggende i kristendommen.
4. Positivisme er et naturvitenskapelig syn der alt må kunne dokumenteres for å være objektivt og sant. Det positivismen har med litteraturen å gjøre må være all tekst som er saklig.
2. Liberalisme er en ideologi der den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle er viktig.
Sosialisme bygger på likhet og utjevning av klasseforskjeller, for å få til dette mener sosialister at friheten til hvert enkelt individ må begrenses.
I liberalismen har hver enkelt person mer å si og individets frihet er viktigere. Sosialismen er felleskapet viktigere og den enkelte alene kan ikke gjøre noe med samfunnsutviklingen, den blir styrt av de materielle og økonomiske forholdene.
3. “Survival of the fittest”, er det kjente uttrykket Darwin brukte på å beskrive mye av det den nye utviklingslære bygger på. Darwin mente at den best tilpassede eller den sterkeste overlever og at dyr og planter utvikler seg fremdeles(evolusjon). Denne læren møtte sterk motstand fra de kristne for dette var i strid med hvordan de så for seg skapelsen av mennesket og dermed noe av det mest grunnleggende i kristendommen.
4. Positivisme er et naturvitenskapelig syn der alt må kunne dokumenteres for å være objektivt og sant. Det positivismen har med litteraturen å gjøre må være all tekst som er saklig.
onsdag 15. september 2010
Norsk: Oppgaver til Karen
1. Parallellhistoriene er reven og hare, vinden og Karen og postmannen. Den viktigste historien er om Karen og postmannen. Karen jobber på Karup Kro, hun har store grå øyne og øyenbrynene hennes var buet i forundring. Karen har en affære med postmannen og har blitt gravid. I novellen forsvinner både postmannen og Karen plutselig, da ble det kaos på kroen. Men da Karen kom tilbake ble det orden igjen og hun overhørte en samtale om at postmannen er gift og har to barn. Da Karen hører dette blir hun helt fra seg og kaster seg i myra.
Historien om reven og haren handler om at reven skal fange haren. Det var lett for reven å forstå at haren ikke vil slå en stor ring så sent på kvelden samtidig tenkte den på hvordan revene bestandig blir klokere og klokere mens harene blir dummere og dummere. Senere på kvelden for plutselig haren opp da den hørte plasket etter Karen som hoppa i vannet i myra. Reven stakk da nesa opp og så forbausende etter haren, den hadde ikke hørt plasket, og var ikke klar over sine feil og kunne ikke begripe seg på haren. Reven begynte da å tenke på om det var reven som ble dummere eller om det var haren som ble klokere.
Da vinden kom til Karup Kro var det så vidt den fikk opp portene til reisehallen, men plutselig kom vinden voldsomt og fòr triumferende gjennom Karup Kro. Det var da noen menn som fikk lukket døren og det stilnet på Karup Kro. Senere ble vestavinden til nordavind, så til østavind, deretter til sønnavind og til slutt vestavind igjen før den sukket besynderlig i de tørre lyngbuskene.
2. Hovedhistorien om Karen og postmannen blir underbygget av de to andre historiene. Haren forestiller Karen og reven forstiller postmannen, mens vinden er et symbol for postmannen. På den måten forsterker de selve historien om Karen.
3. Klimakset er da Karen fant ut at postmannen er gift.
4. Grunnen til at Karen er en realistisk novelle med hensyn til:
- Tendens. Novellen setter fokus på samtidens problemer, i dette tilfelle er det kvinneundertrykkelsen som det blir satt fokus på.
- Synsvinkel. Synsvinkelen til novellen er autoral, noe som preget realismen. Det at novellen det er tre parallellhistorier i novellen gjør at den inneholder flere symbol og mange metaforer, dette var også vanlig i realismen.
- Personbeskrivelse. Realistene var objektive og ikke subjektive og skrev om realistiske personer i samtida. Karen må helt klart kunne beskrives som en realistisk person fra den tiden.
- Miljøskildring. Miljøet skulle beskrives detaljert i realismen. Flere av miljøene vi finner i denne novellen blir beskrevet detaljert, blant annet myra, og områdene vinden feier over.
Historien om reven og haren handler om at reven skal fange haren. Det var lett for reven å forstå at haren ikke vil slå en stor ring så sent på kvelden samtidig tenkte den på hvordan revene bestandig blir klokere og klokere mens harene blir dummere og dummere. Senere på kvelden for plutselig haren opp da den hørte plasket etter Karen som hoppa i vannet i myra. Reven stakk da nesa opp og så forbausende etter haren, den hadde ikke hørt plasket, og var ikke klar over sine feil og kunne ikke begripe seg på haren. Reven begynte da å tenke på om det var reven som ble dummere eller om det var haren som ble klokere.
Da vinden kom til Karup Kro var det så vidt den fikk opp portene til reisehallen, men plutselig kom vinden voldsomt og fòr triumferende gjennom Karup Kro. Det var da noen menn som fikk lukket døren og det stilnet på Karup Kro. Senere ble vestavinden til nordavind, så til østavind, deretter til sønnavind og til slutt vestavind igjen før den sukket besynderlig i de tørre lyngbuskene.
2. Hovedhistorien om Karen og postmannen blir underbygget av de to andre historiene. Haren forestiller Karen og reven forstiller postmannen, mens vinden er et symbol for postmannen. På den måten forsterker de selve historien om Karen.
3. Klimakset er da Karen fant ut at postmannen er gift.
4. Grunnen til at Karen er en realistisk novelle med hensyn til:
- Tendens. Novellen setter fokus på samtidens problemer, i dette tilfelle er det kvinneundertrykkelsen som det blir satt fokus på.
- Synsvinkel. Synsvinkelen til novellen er autoral, noe som preget realismen. Det at novellen det er tre parallellhistorier i novellen gjør at den inneholder flere symbol og mange metaforer, dette var også vanlig i realismen.
- Personbeskrivelse. Realistene var objektive og ikke subjektive og skrev om realistiske personer i samtida. Karen må helt klart kunne beskrives som en realistisk person fra den tiden.
- Miljøskildring. Miljøet skulle beskrives detaljert i realismen. Flere av miljøene vi finner i denne novellen blir beskrevet detaljert, blant annet myra, og områdene vinden feier over.
Historie: Den industrielle revolusjon
1.
- Befolkningsvekst, noen av årsakene til befolkningsøkningen var bedre hygiene, sunnere kosthold og at pester og epidemier avtok. Befolkningsveksten startet allerede på 1600-tallet i Storbritannia og fra 1700-tallet og senere i Europa.
- Endringer i jordbruket. Nye ploger og såmaskiner, tilgang til nye vekster samt økt kunnskap skapte en effektivisering i jordbruket, dette førte til at flere bønder ble overflødige.
- Mer billig arbeidskraft. Punktene over gjorde at flere stod uten jobb, siden befolkningen økte og det ble produsert mer variert og mer mat med færre arbeidsplasser. Denne arbeidsledigheten gjorde at flere flyttet til byene i håp om å få jobb, noe som ga fabrikkene billig arbeidskraft.
- Kapital var viktig, i Storbritannia var det flere rike handelsmenn som kunne investere i forskjellige fabrikker. Storbritannia hadde også god tilgang på råvarer.
- Steinkull ble tatt i bruk, steinkullet smeltet jernmalmen mer effektivt og flere fikk tilgang på jern. Steinkullet ble også brukt for å drive dampmaskiner.
- På fabrikkene var mye drevet av maskiner noe som førte til større produksjon med mindre arbeidskraft.
Befolkningsveksten og endringene i jordbruket skapte økt arbeidsledighet. Siden befolkningen økte ble det større etterspørsel etter klær, mat også videre, det ble skapt et marked. Dette førte til at mer klær og mat måtte produseres, endringene i jordbruket hadde allerede ført til en effektivisering i matproduksjonen, så da var det tekstilindustrien som stod for tur. Tekstilindustrien var ikke effektiv nok og det ble utviklet maskiner som kunne produsere større mengder klær. Tekstilindustrien gikk over fra å være drevet manuelt til å bli drevet av maskiner, automatisert, og industrialiseringen var et faktum.
Grunnen til at det ikke ble hungersnød er delvis forklart i oppgaven over. Jordbruket ble effektivisert, nye vekster og økt kunnskap gjorde at bøndene ikke trengte å legge jorda brakk, de kunne prousere nok mat med mindre arbeidskraft.
2.
Hvem som helst kan skrive på Wikipedia, dette fører til at det forekommer feil. Samtidig er det folk som kan fjerner ting som er upassende eller ukorrekt. Så jeg vil si at artiklene på Wikipedia stort sett er gode kilder, men de varier en del og du må være kritisk. Artikkelen vi har lest stemmer ganske bra overens med boka.
3.
Arv og miljø er faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også inn. Så SSB forklarer økningen i gjennomsnittshøyden til de norske rekruttene med at velstanden økte. Folk fikk et bedre kosthold, og det er spesielt viktig under oppveksten, dette førte til at høyden gikk. Økonomien ble bedre og folk fikk det generelt bedre. Det at høyden ikke har steget i samme grad siden 1970-tallet forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
- Befolkningsvekst, noen av årsakene til befolkningsøkningen var bedre hygiene, sunnere kosthold og at pester og epidemier avtok. Befolkningsveksten startet allerede på 1600-tallet i Storbritannia og fra 1700-tallet og senere i Europa.
- Endringer i jordbruket. Nye ploger og såmaskiner, tilgang til nye vekster samt økt kunnskap skapte en effektivisering i jordbruket, dette førte til at flere bønder ble overflødige.
- Mer billig arbeidskraft. Punktene over gjorde at flere stod uten jobb, siden befolkningen økte og det ble produsert mer variert og mer mat med færre arbeidsplasser. Denne arbeidsledigheten gjorde at flere flyttet til byene i håp om å få jobb, noe som ga fabrikkene billig arbeidskraft.
- Kapital var viktig, i Storbritannia var det flere rike handelsmenn som kunne investere i forskjellige fabrikker. Storbritannia hadde også god tilgang på råvarer.
- Steinkull ble tatt i bruk, steinkullet smeltet jernmalmen mer effektivt og flere fikk tilgang på jern. Steinkullet ble også brukt for å drive dampmaskiner.
- På fabrikkene var mye drevet av maskiner noe som førte til større produksjon med mindre arbeidskraft.
Befolkningsveksten og endringene i jordbruket skapte økt arbeidsledighet. Siden befolkningen økte ble det større etterspørsel etter klær, mat også videre, det ble skapt et marked. Dette førte til at mer klær og mat måtte produseres, endringene i jordbruket hadde allerede ført til en effektivisering i matproduksjonen, så da var det tekstilindustrien som stod for tur. Tekstilindustrien var ikke effektiv nok og det ble utviklet maskiner som kunne produsere større mengder klær. Tekstilindustrien gikk over fra å være drevet manuelt til å bli drevet av maskiner, automatisert, og industrialiseringen var et faktum.
Grunnen til at det ikke ble hungersnød er delvis forklart i oppgaven over. Jordbruket ble effektivisert, nye vekster og økt kunnskap gjorde at bøndene ikke trengte å legge jorda brakk, de kunne prousere nok mat med mindre arbeidskraft.
2.
Hvem som helst kan skrive på Wikipedia, dette fører til at det forekommer feil. Samtidig er det folk som kan fjerner ting som er upassende eller ukorrekt. Så jeg vil si at artiklene på Wikipedia stort sett er gode kilder, men de varier en del og du må være kritisk. Artikkelen vi har lest stemmer ganske bra overens med boka.
3.
Arv og miljø er faktorene som styrer høyden. Alle har et genetisk utgangspunkt for høyden sin, men miljøet spiller også inn. Så SSB forklarer økningen i gjennomsnittshøyden til de norske rekruttene med at velstanden økte. Folk fikk et bedre kosthold, og det er spesielt viktig under oppveksten, dette førte til at høyden gikk. Økonomien ble bedre og folk fikk det generelt bedre. Det at høyden ikke har steget i samme grad siden 1970-tallet forklares med at siden den gang har forholdene vært optimale og potensialet er utnyttet.
onsdag 1. september 2010
Historie: Lekse Torsdag 27.08
1. Det sentrale i opplysningstiden var at fornuften ble satt i sentrum og flere filosofer mente at alle mennesker ble født gode. Filosofer var opptatt av å opplyse folket, og tankegangen deres var optimistisk.
21. “Revolusjonen spiste sine barn” er et begrep som ble brukt da det ble strid blant opprørerne under den franske revolusjonen og de begynte å anklage og drepe hverandre.
25. Napoleon planla å invadere Storbritannia, og for å klare dette måtte han slå Storbritannia til havs. Storbritannia var redd for at Napoleon skulle kapre krigsflåten til Danmark-Norge fordi de hadde den nest største krigsflåten i Europa. Storbritannia ville derfor at Danmark-Norge skulle utlevere krigsflåten til dem, men Fredrik 6. ville ikke gjøre dette frivillig så det endte med at Storbritannia angrep flåtebasen i København. Etter dette alierte Fredrik 6. seg med Napoleon og Danmark-Norge var også blitt med i krigen.
26. Bakgrunnen til at Karl Johan ble tronarving i Sverige ligger i at Russland akkurat hadde tatt Finland fra Sverige. Og siden den svenske kongen var gammel og barnløs så lette svenskene etter en tronarving i utlandet. Siden Karl Johan (tidligere Jean Baptiste Bernadotte) hadde tatt veien helt fra menig soldat til general håpet svenskene på å gjenerobre Finland, derfor ble han den nye tronarvingen i Sverige.
27. Først prøvde Karl Johan å få hjelp av Napoleon til å erobre Norge, da Napoleon avslo allierte Karl Johan seg med Napoleons fiender og stilte med svenske tropper i krigen mot Napoleon. Sveriges belønning for dette var Norge.
28. Han samlet norske embetsmenn og forretningsmenn i februar 1814 hos Carsten Anker på Eidsvoll.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Herman Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet(John Locke) og maktfordelingsprinsippet (Charles Montesquieu).
31. De gjorde det klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Samtidig godtok de den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, som var i strid med Kielfreden.
32. Det hele startet med at Sverige fikk Norge i belønning for å stille tropper til krig mot Napoleon. Etter at Norge hadde fått en egen nasjonalforsamling begynte Stortinget å forhandle med Sverige og gikk med på å gå i union. Norge hadde nå mer makt enn de hadde hatt tidligere.
33. Kong Karl 13. bandt Sverige og Norge sammen under unionstiden.
Arbeidsoppgave 13
I denne boka har nok de historikerne som har tro på en kombinasjon fått størst innflytelse.
21. “Revolusjonen spiste sine barn” er et begrep som ble brukt da det ble strid blant opprørerne under den franske revolusjonen og de begynte å anklage og drepe hverandre.
25. Napoleon planla å invadere Storbritannia, og for å klare dette måtte han slå Storbritannia til havs. Storbritannia var redd for at Napoleon skulle kapre krigsflåten til Danmark-Norge fordi de hadde den nest største krigsflåten i Europa. Storbritannia ville derfor at Danmark-Norge skulle utlevere krigsflåten til dem, men Fredrik 6. ville ikke gjøre dette frivillig så det endte med at Storbritannia angrep flåtebasen i København. Etter dette alierte Fredrik 6. seg med Napoleon og Danmark-Norge var også blitt med i krigen.
26. Bakgrunnen til at Karl Johan ble tronarving i Sverige ligger i at Russland akkurat hadde tatt Finland fra Sverige. Og siden den svenske kongen var gammel og barnløs så lette svenskene etter en tronarving i utlandet. Siden Karl Johan (tidligere Jean Baptiste Bernadotte) hadde tatt veien helt fra menig soldat til general håpet svenskene på å gjenerobre Finland, derfor ble han den nye tronarvingen i Sverige.
27. Først prøvde Karl Johan å få hjelp av Napoleon til å erobre Norge, da Napoleon avslo allierte Karl Johan seg med Napoleons fiender og stilte med svenske tropper i krigen mot Napoleon. Sveriges belønning for dette var Norge.
28. Han samlet norske embetsmenn og forretningsmenn i februar 1814 hos Carsten Anker på Eidsvoll.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Herman Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet(John Locke) og maktfordelingsprinsippet (Charles Montesquieu).
31. De gjorde det klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Samtidig godtok de den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, som var i strid med Kielfreden.
32. Det hele startet med at Sverige fikk Norge i belønning for å stille tropper til krig mot Napoleon. Etter at Norge hadde fått en egen nasjonalforsamling begynte Stortinget å forhandle med Sverige og gikk med på å gå i union. Norge hadde nå mer makt enn de hadde hatt tidligere.
33. Kong Karl 13. bandt Sverige og Norge sammen under unionstiden.
Arbeidsoppgave 13
I denne boka har nok de historikerne som har tro på en kombinasjon fått størst innflytelse.
Historie: Lekse til onsdag 26.08
Arbeidsoppgave 1
Voltaire var veldig opptatt av religions- og ytringsfrihet og kritiserte den katolske kirken kraftig på grunn av den forfølgelse av folk som tenkte annerledes. Han mente at kirken misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Mot slutten av sitt liv forsvarte han eneveldet så lengde han som ledet var opplyst og rettferdig. Rousseaus kritikk var rettet mot samfunnet. Han mente at mennesket i utgangspunktet er godt, men at elendigheten begynte da det første mennesket sa at dette landet er mitt. Rousseau mente at menneskene burde bo i mindre samfunn slik at alle kunne føle at de var med på å styre. De som styrte måtte finne en middelvei mellom folks personlige frihet og pliktene deres for samfunnet. Montesquieu mente at all makt aldri burde befinne seg hos en person eller organisasjon, hvis dette er tilfelle vil friheten bestandig være truet.
Alle tre hadde til felles at de var opptatt av frihet og mulighet til mene, tro og si det dem vil. Deres meninger om styresett og hvordan samfunnet skulle organiseres var forskjellige. Voltaire mente at eneveldet var bra så lenge lederen var rettferdig og opplyst. Rousseau var i mot tyranni. Slik det står beskrevet i boka om hvordan menneskene skulle organisere seg så må Rousseau ha vært tilhenger av en form for demokrati. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at folket skal ha øverste myndighet og at makten skulle fordeles mellom lovgivende, styrende og dømmende makt.
Voltaire og Montesquieu hadde til felles at begge mente at vi måtte se opp for uopplyste folkemengder. Da Montesquieu beskrev maktfordelingsprinsippet mente han med “folket”, mennesker som var økonomisk uavhengige, utdannede, selvstendige og opplyste menn.
Disse filosofene har hatt mye å si for vårt samfunn. Dagens samfunn bygger på flere av tankene til disse tre filosofene, blant annet maktfordelingsprinsippet og ytrings- og religionsfrihet. Derfor har disse filosofene hatt stor betydning for vår samfunn.
Voltaire var veldig opptatt av religions- og ytringsfrihet og kritiserte den katolske kirken kraftig på grunn av den forfølgelse av folk som tenkte annerledes. Han mente at kirken misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Mot slutten av sitt liv forsvarte han eneveldet så lengde han som ledet var opplyst og rettferdig. Rousseaus kritikk var rettet mot samfunnet. Han mente at mennesket i utgangspunktet er godt, men at elendigheten begynte da det første mennesket sa at dette landet er mitt. Rousseau mente at menneskene burde bo i mindre samfunn slik at alle kunne føle at de var med på å styre. De som styrte måtte finne en middelvei mellom folks personlige frihet og pliktene deres for samfunnet. Montesquieu mente at all makt aldri burde befinne seg hos en person eller organisasjon, hvis dette er tilfelle vil friheten bestandig være truet.
Alle tre hadde til felles at de var opptatt av frihet og mulighet til mene, tro og si det dem vil. Deres meninger om styresett og hvordan samfunnet skulle organiseres var forskjellige. Voltaire mente at eneveldet var bra så lenge lederen var rettferdig og opplyst. Rousseau var i mot tyranni. Slik det står beskrevet i boka om hvordan menneskene skulle organisere seg så må Rousseau ha vært tilhenger av en form for demokrati. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at folket skal ha øverste myndighet og at makten skulle fordeles mellom lovgivende, styrende og dømmende makt.
Voltaire og Montesquieu hadde til felles at begge mente at vi måtte se opp for uopplyste folkemengder. Da Montesquieu beskrev maktfordelingsprinsippet mente han med “folket”, mennesker som var økonomisk uavhengige, utdannede, selvstendige og opplyste menn.
Disse filosofene har hatt mye å si for vårt samfunn. Dagens samfunn bygger på flere av tankene til disse tre filosofene, blant annet maktfordelingsprinsippet og ytrings- og religionsfrihet. Derfor har disse filosofene hatt stor betydning for vår samfunn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)